fritidspupp

Hva forbinder du med vinterferien? En ekte nordmann vil enten svare å gå på ski til fotsålene blør eller å drikke seg så full at det lukter drue av urinen i tre uker etterpå. Vi i Fritidspupp hater absolutt alle konvensjoner og tenkte at vi ville gjøre noe totalt annerledes med ferien vår. Erlando og Emanuel fant på en genial idé for å imponere jentene: Nemlig å lage indisk mat!

Etter å søke litt på google på "enkel indisk oppskrift" og lignende i et knapt kvarter landet vi på noen sentrale indiske retter:

- Ris: Kokes i kaserolle og serveres i en bolle. Passer godt å ha sammen med andre retter. Passer også godt alene. Vi kjøpte like gjerne fem kilo.

- Nanbrød: Stekes i stekepanne til de er brune. Eller sorte, slik som det blir i realiteten. Denne retten passer også godt sammen med andre retter.

- Friterte cashewnøtter: Disse skal i utganspunktet være usaltede, men det var det umulig å oppdrive til en ukvalm pris. Så vi vasket vekk saltet manuelt, før vi satt nøttene over varme og tilsatte det indiske og bedre saltet. En god øvelse i meningsløshet.

- Samosa: Dette var hovedretten, og stressende som FØKK. Det er basically et slags fyllt horn med fyll i, litt som de lunsjrundstykkene du får på Rimi. Bortsett fra at fyllet består av finhakkede grønnsaker  - som tok fem år å skjære opp - og skallet er tynnere enn pulsåren til en fransk catwalker, så det var nesten umulig å få dem til å henge sammen. Passer godt med Toro Tikka Massala-saus. 

   
Dette er den deilige moderballen      Emnene var oppgitt i centimetermål.
samosaene kom fra.                       

    
Fyllet.                                             Sånn ser føkkerne ut før steking.

    
Det var minst ti stykker rundt bordet, men maten ble ikke spist opp. Jeg
skal aldri lage mat igjen!

Alt i alt må vi si at vinterferien ikke kunne blitt feiret bedre. Neste gang lager vi kinesisk, så hvis du er lei av katten din så er det bare å sende inn.

Går du med hodetelefonene på utsiden av luen?
Synes du tagging på kommunale husvegger er den beste måten å gjøre opprør mot samfunnet?
Har du mer klistremerker enn pornobilder på datamaskinen din?
Går du konsekvent med klær som er to størrelser for store?

Da burde du definitivt kaste et par 500-lapper ut av vinduet og ta deg en tur til din nærmeste skatehall, hvis du ikke allerede har gjort det. For du innfrir nemlig alle kravene til en vaskekte skater, utenom det med å skate, da.

Her i Bergen har vi et fint opplegg som kalles Fysakhallen, knappe 20 minutter unna sentrum. Det er et sted alle urbane ungdommer med respekt for seg selv bør gå minst en gang i uken, så vi tenkte at vi skulle ta oss én tur innom der i år, iallefall. De har bordtennis, hockey, klatrevegg, skatehall og viktigst av alt: En gigantisk hoppemadrass! Kvinnene gledet seg så mye til å hoppe på den at de kondenserte innvendig, men det skulle vise seg å bli alt annet enn en trivelig opplevelse.

Men vi begynner med starten.
Den maskuline halvdelen av oss, Emanuel og Erlando, møtte presist klokken 12 (på en lørdag! OMFG, tidlig!!) utenfor Fysak, men som man burde forvente med kvinner, var presist altfor tidlig. Etter ti minutters tålmodig venting gadd vi ikke mer. Emanuel hadde sett Indiana Jones kvelden før, så han foreslo at vi tok bybanen videre og utforsket forstedene. Vi gikk av på Paradis og gikk på leting etter Visdomseplet. Vi visste også at Artemis har residens her i området, men kunne ikke helt huske den eksakte veien.

Vi fant ikke huset hennes, men derimot det vi trodde var Troldhaugen, Edvard Griegs gamle villa. Vi lette lenge etter urnene som vi husket fra utfluktene på barneskolen, slik at vi kunne ta med oss litt legendarisk komponist i lommene. Men vi fant selvsagt ingen, for det vi ikke visste var at Troldhaugen ikke er i Fana og det vi befant oss på var egentlig Gamlehaugen. Vi aner ikke hvilken komponist som bodde der, men han må tydeligvis ha vært enda rikere.

                                
            Troldhaugen                                                   Gamlehaugen. Dere må gå med på at
                                                                                       de er ganske enkle å forveksle.

Det første som slo oss når vi var tilbake i skatehallen var at Fysak vrimler av unger. Det var rene ballrommet på Ikea der inne. Dette er tydeligvis noe som skjer i helgene, så tips til alle som er i fase to av hårvekst og oppover: Dra dit i ukedagene, hvis du ikke vil risikere at noen barneskolebarn klarer backflip bedre enn deg.

Anyways. Ingen av oss hadde noe rullebrett, så det ble hoppemadrass for alle kontantbeholdningene.

Aylar sin tur til å hoppe.

Emanuel sin tur til å hoppe.

Men som alt gøy som ikke varer evig, tok vår gøyale hopping brått slutt. Etter at en stor og kul fyr med kondomlue blåste i fløyten sin cirka syv ganger, skjønte vi at det var til oss. Det finnes nemlig regler for hoppemadrassen på Fysak. En slags street code. Etter det vi kunne oppfatte er det bare en som kan hoppe om gangen, mens alle de andre sitter rundt og ser på. Og for å få hoppe må du være minst syv år og ha gatekredibilitet på hopperommet. Et lite Lord of the Flies-samfunn, knapt seks kilometer fra Bergen sentrum.

Utstøtt og lei forlot vi Fysak aktivitetshall og motstod så vidt fristelsen til å tisse på bakveggen deres.

Konklusjon: Hvis du liker å stå i kø ned skateramper og å vise en dobbel backflipp foran 40 måpende barneskolebarn, ta deg en tur til Fysak neste helg. Ønsker du derimot å unngå den største rushtiden, anbefaler vi å heller dra dit til uken. Skulk, hvis du må.

Aah, mandag.
Det er noe magisk med den dagen som gjør at til og med en dagdrivende bekymringsløs oransj katt kan hate den. Jeg derimot, forbinder den med kort skoledag. Men det er nå bare min timeplan, så...

Uansett, som den leserorienterte og strukturbevisste fjerdedelen av Rekreasjonsbryst sin redaksjon føler jeg, Erlando, at det er på tide å tydeliggjøre vår nettsides visjon. Med andre ord, what tha fack er det vi vil med denne bloggen?

Yes, now shall you hear: Vi har en bred omgangskrets av strebere fra Katedralskolen og diverse aktivistforeninger, så vi vet at er det noe dagens brilleungdom trenger, så er det å leve litt mer. Som ekte mennesker og kvinner av de norske fjellheimer tar vi saken i egne hender og ønsker dermed å gi grundig covring av alt en pre- til post-pubertal drittunge kan fylle fritiden sin med. Vi har store planer. Ekstremgolf, rettsaksvandring, isbading og fallskjermhopping er stikkord som allerede står på agendaen.

Artemis i beigt miljø på Bergen Gulating, arenaen hvor vår visjon først oppstod.

Men som alle street-smarte samtidsbloggere vet vi at interaktivitet til og med er viktigere enn store bryster og hakekløft hvis man ønsker å bli populær. Og med interaktivitet mener jeg at vi er en gjeng kreativitetsløse humbughoder som gjerne vil ha DITT forslag til hvilke fritidsaktiviter vi skal skrive om!!!

Så bare skriv ditt forslag i kommentarfeltet under og vi lover å ta en kikk på det når vi ikke er opptatt med livet.

Fritidspupp out

(PS: LOL!!!! Du har ikke kommentert ditt forslag enda, hva feiler deg??)

你好!

Dag: onsdag
Dato: 8
Månad: februar (på internett kan ein lese at februar er månaden for litt forskjellig. Februar er både Marihuana Awareness Month, National Condom Month og Grapefruit Month. Fyrst og fremmast er februar månaden for kjærleik, som markerast den fjortande.)
År: to null ein to

Emanuel har lagt sin elsk på fargen som symboliserer natur, fridom, ungdom og sjalusiens monster. Grøn, altså. I førre veke var Emanuel, Aylar og Artemis på shopping. Zweck¹: Emanuel trengte nye klede. Rulletrappa opp og rulletrappa ned. Dei rulla både Galleriet og Exhibition på kryss og tvers. Inn i det svenske mauritzparadiset² vandra dei, og kom ut med ein stor pose fylt til randen med grønt gull. Emanuel synst det ville vere for flaut å bere posane sjølv, difor blei Artemis den utvalde poseberaren. I posane låg:

-          Boblejakke, 100 kronar

-          Caps, 69 kronar

-          Solbrillar, 59 kronar

-          2 t-skjortar, tilbod 'to for 399 kronar'

Dei tre blei heilt gale av alt det grøne og bestemte seg for at kommande måndag skulle vere Den Grøne Dagen. Dei såg for seg orda på alles lepper: omg³ sjå - det grøne trekløveret har entra kantinen!. Emanuel i midten med ei dame på kvar side.. ein fin  draum.

Det blei ikkje heilt så storarta, men litt merksemd fekk dei då. 

Her er resultatet: 

Emanuel eter salat og jakka til Artemis matcher håret hans. Emanuel kler caps.


Check out this duuuude! He's got swag in his bag!

Fotnote^{1: Zweck: frå tysk. Betyr hensikt}

Fotnote^{2: Mauritzparadis: Hennes & Maurtitz, svensk kledemerke}

Fotnote^{3: Omg: forkorting for oh my god}

Ikkje drep nynorsken!

pupp.

Vel møtt.

La oss ikke kaste bort tiden på mer platonisk hilsning, og heller ta opp tråden fra i går. Vi skulle til å avsløre vår groteske handlingsplan, men av frykt for blogg.no sin nedverdigende tegngrense valgte vi å utsette det til i dag. LOL. Istedenfor å ha en grense for hvor mange ord man kan ha burde det være et filter som luket vekk alle anbefalinger av krølltanger og tilbudstips på selvbruning, men neidaaaa?

Uansett. Det vi nå skal fortelle om skjedde en fridag for ikke langt tilbake da vi fire, som vi for enkelthetens skyld kaller Fritidsbataljonen, tenkte å bruke friheten til å gjøre noe vi lenge hadde drømt om:

Oppleve en ordentlig rettssak.

Emanuel hadde gjort det tidligere, og beskrev opplevelsen som en forbedret versjon av kino. Bedre skuespill, mer troverdige karakterer og ikke minst gratis. Siden ingen av oss var særlig keen på å sone noen form for straff eller grise til vandelen, ble det enkleste å bare være tilskuere.

Aylar fant en lagmannsrettssak som så lovende ut - vold mot politimann.

Rettssaken gikk relativt tidlig på morgen, så Aylar forsov seg. Resten av oss gikk inn i det bookfreshe lagmannsrettsbygget (Gullarstinget, er det ikke det det heter? Syre. Bare i Norge man kunne finne på å kalle opp et offentlig bygg etter et gammelt barneTV-fenomen) og henvendte oss i resepsjonen. Emanuel brukte det lille han vet om kommunikasjon og spurte resepsjonisten "Går det noen gode rettssaker i dag?" Mannen bak disken, en uniformert bart av nokså stort format, så ut som han hadde sett nok freidige gingere i grønne boblejakker for én dag og tok et platonisk blikk ned på dataskjermen sin før han beklageligvis måtte melde at nei, det gjorde det ikke.

Gullars, gammelt barneTV-fenomen
og navnekilde til Bergens nye lagmannsrett.

Vi diskuterte situasjonen en stund utenfor bygget og kom fram til at feilen måtte ligge i tilnærmingen, for det var ingen tvil om at rettssaken skulle være i dag. Vi gikk inn igjen, nå med Erlando i spissen og med hans karisma tok det ikke lang tid før vi ble gitt veibeskrivelse til forestillingen vår.

Da vi åpnet rettssalens dører, lyste tusen øyne mot oss. Nervøsiteten slo oss hardt i fleisen, for dommerne og advokatenes høytidelige kapper ga oss en følelse av å være helt malplasserte. Nervøsiteten ga seg fort når vi kom til sansene og innså at det slett ikke var tusen øyne der inne. Utenom oss var det bare en kriminell, en hoveddommer, to lekdommere, en forsvarsadvokat og en angrepsadvokat (populært kalt aktor) til stede. Altså tolv øyne. Rettssaken startet med at forsvarsadvokaten stilte den tiltalte, som vi kaller Walter (han lignet ganske mye på Walter fra Walters Mandler), en del spørsmål om helsen hans.

Denne rettssaken skulle nemlig ikke bevise hans skyld eller uskyld, bare hva slags straff han skulle få. Vi var jo i lagmannsretten, noe som betyr at saken allerede har blitt tatt opp en gang fra før. La oss terpe rettshierarkiet just in case noen av dere skulket den timen lxm:

Så det så.

Walter var uten tvil en mann av psykiske vansker, og var nesten på gråten da fengsel ble nevnt. Han begynte å nevne personlige fysiske og psykiske begrensninger i fleng. Vi kunne ikke annet enn å synes synd på fyren. Men nå hadde han jo faktisk skallet til en politimann i magen. Med to i promille. På en bar han var utestengt fra.

Walter prøvde gjentatte ganger å forklare hvordan skallingen var en refleks av leddgikten hans som visstnok ga sterke smerter i det politimennene prøvde å sette ham i håndjern, men dommeren var ikke interessert i dette.  Han var heller ikke interessert i Walters historie om den gangen katten hans skulle avlives. Men han rakk å nevne at han gjemte seg på badet med låst dør mens noen fra familien drepte katten før dommeren avbrøt ham. På dette tidspunktet var det litt vanskelig å holde masken.

Etterpå kom aktoren med en massevis av eksempler på når fengselsstraff og når samfunnstraff hadde blitt brukt i lignende saker. Samfunnsstraff var bare brukt i ett av eksemplene, der den tiltalte ble beskrevet som et traumatisert og sterkt autistisk nervevrak. Det kom også fram at Walter ikke hadde ren vandel fra før av heller, men unngikk fengselstraff på grunnlag av alder da han i 20-årsalderen bet en politimann i leggen.

Han anmodet så om at Walter skulle sone tre uker ubetinget fengsel for skallingen.

Hva kan vi si? Emanuel hadde i alle fall rett, rettssaker er mye mer spennende enn kino. I tillegg til virkelig, hundre prosent sann handling serverte Gullarstinget oss et fantastisk sett med hovedpersoner med hver sine egenskaper og mål. Walter ville ha samfunnsstraff, dommeren ville få saken unna så fort som mulig og aktor ville ha den kriminelle i fengsel. Særlig Walter imponerte oss veldig, det var som å bevitne en europeisk versjon av Heath Ledger.

Denne fritidsaktiviteten blir garantert en gjenganger.

(PS: Den diabolske planen er altså å bruke rettssaker som kilde til underholdning og bloggmateriale. I tilfelle noen ikke skjønte det.)

Aaaah, #lukten av en helt ny blogg. Er ikke den fantastisk? Det er blanding av internettets mange dufter: Den søtlige odøren fra modemets glødende plastikk, nyvasket pels fra alle de sukkersøte hunde- og kattevideoene på YouTube og svettelukten fra hundre tusen unge gutter som leker meg seg selv til bilder av japanske tentakkelpiker på 4chan.

Denne bloggen som du nå holder i dine klamme fingre er produktet av fire individers diabolske plan om å tyne underholdning ut av andres lidelser og nederlag på verste måten tenkelig.

Hvem er disse fire individene? Spør du kanskje. Og kanskje du også spør hva denne diabolske planen om å tyne underholdning ut av andres lidelser og nederlag på verste måten tenkelig er? Begge to høyst rimelige spørsmål. Men ved å stille dem har du vist at du er en utålmodig og umoden person, for hadde du lest litt videre hadde du fått svar på dem uten å gjøre en idiot av deg selv.

Disse fire individene består nemlig av

Artemis, en dypstemmet midt-europeer som gir erotikk en livsstil. Som om ikke det var nok, er hun også en røver på piano.

Emanuel, et bevis på at gingere ikke bare mangler sjel men også ordinære lattermuskler (han ler veldig merkelig) og forbrenningsbegrensning (han spiser ofte et kilo brød om dagen).

 

Aylar, vår superaktivist fra Orienten. Hvis Tordivelens Rettigheter holder et demonstrasjonstog på Torgallmenningen, kan du banne på at Aylar ikke bare er med, men også hekler strikkegenserne og varmer solbærtoddien.

og Erlando, en kunstner i kropp og sjel. Samfunnet og gravitasjonens regler gjelder ikke for ham. Drømmen hans er å bli illegal karikaturtegner utenfor Pompidou-senteret i Paris.

Og den diabolske planen om å tyne underholdning ut av andres lidelser og nederlag på verste måten tenkelig...

Utdyper vi i neste blogginnlegg, som vil publiseres i nærmeste framtid. Nå kjenner dere oss i alle fall, noe som er sentralt for å kunne føle sympati og engasjement på vegne av oss i våre framtidige eventyr og erfaringer, som vil bli udødeliggjort på denne siden.

Fritidspupp out.

(PS: Utsagnet i andre avsnitt om at du holder denne bloggen i dine klamme fingre forutsetter at du leser innlegget på en mobil eller iPad. Lesere som nyter fritidspupp på sin stasjonære datamaskin eller laptop anmodes om å ikke føle seg truffet eller fornærmet av dette, og bør heller ikke føle seg mindre motivert til å følge med på fremtidige blogginnlegg. Vi er alle venner på internett.)